L8R

Om litt mer enn enogenhalvmåned flytter jeg. Da har voksenlivet offisielt begynt. Jeg skal betale husleie, kjøpe matvarer, lage mat og være 100 % avhengig av når jeg selv vil gå hjem på natta. Hjemmetider er vel ikke egentlig så viktig lenger, men du skjønner hva jeg mener.

Apropo hjemmetider; jeg har vært alene hjemme i rundt 10 dager (avsluttes i morgen (selv om b-mor har holdt meg med selskap de siste dagene), og da har jeg fått oppleve, for real, hvordan voksenlivet plyndrer seg gjennom hverdagen. Jeg har kjøpt mat én gang, laget ordentlig middag én gang og kommet sent hjem nesten hver dag. Ellers har jeg rasert huset opptil flere ganger med god hjelp fra whoever som drakk seg dridas på mitt kök tusen ganger, har derfor lært å rydde huset på en effektiv måte flere ganger.

22. august reiser jeg altså til Voksenlivet, men før det tror jeg det er et par brev jeg burde skrive. Greit, kanskje jeg er litt for glad i dramatiske avskjeder, men det er seriously lite hemmelighetsavslørene brev for tiden, og jeg tenkte at med et melodramatisk WOSJ! så kan jeg tirre/kjede et par hjerner før jeg reiser til Spania (og aldri kommer tilbake).