L8R

Er det noe jeg elsker, noe jeg virkelig ikke kan se meg bedra, så er det Harry Potter.

Jeg husker første gang jeg fikk en Harry Potter-bok. Tror det var i syvende eller åttende. Da var jeg selvfølgelig too cool og alt det der, og tenkte at "den bestselgeren skal i alle fall holde seg laaaangt unna meg". Men så hadde det seg, hell i uhell, slik at jeg var et brunt lite skillsmissebarn som pendlet mellom Kristiansand og Stavanger. Og på disse reisene skummet jeg som oftest gjennom books, TOPP og Girls. Og det var altså der, på et av NSBs rutetog, at Harry boret seg inn i kroppen min. Det var selvfølgelig ikke frivillig, kanskje det var den gangen pappa glemte å gi meg billetten min, eller at jeg hadde glemt posen min, men jeg fisket opp HP og begynte å lese. Og jeg tror jeg kan prate for alle da jeg sier at alle egentlig vil være Harry.

Jeg mener, tenk hvor chill. Scenario: du er halvstygg, mislikt, bor på verdens kjipeste plass med verdens kjipeste familie – og du er alene. Alt suger blablabla, men så begynner ting å skje. Det er litt som de kidsa som ikke har noen venner. At de skaper sin egen virkelighet tilnærmet de som har venner. Altså, for å komme nærmere virkeligheten må de skape en virkelighet selv selv, og vips, så har de dødsmange venner som kun de selv kan se. Og det er jo dette med Harry, han har jo ingen, men så bare kommer det en fuckings magic world og hopper i fanget hans, og på toppen av kransekaga så er han THA WIZARD, liksom. Han går fra det Tryne Trynet til å bli den feteste som noen sinne har levd.

Og det er det alle kaster seg etter, berømmelsen, og det er det jeg mener alle digger med Harry, og derfor alle kjenner seg igjen i Harry. Den ensomme ulven i oss hyler i kor med Harrys mareritt, og det er en så ekstravagant følelse, det å faktisk være tvillingsjelen til Harry Potter, tenker vi. For ingen forstår oss jo. Ikke egentlig. For å kunne forstå oss, så trengs det i alle fall en verden den sopelimer erstatter honda civic, og der en viss-fyr-hvis-navn-ikke-må-nevnes skaper frykt slik diverse diktatorer/presidenter gjør nå til dags. For verdenen er så like, like kompliserte og makesløse, but yet so different. Skjønner du? J.K. Rowling er et møkkageni. Ta frem harryen i deg.

Fyfaen, hvis jeg hadde vært Harry Potter, da hadde det blitt boller og brus.