L8R

min gode venn, alt er fint. vi bor faktisk i et penthouse (som nevnt) hos førstesekretæren til den norske ambassadøren i venezuela. vi har bare problemer meg penger - hvordan få tak i dem. vi har jo penger, men vi har litt vanskelig med å få tak i dem. det sa jeg jo. men alt er super! det høres rart ut, men her har de æ, ø, å, god mat og verden fineste utsikt og hvis ting ordner seg i morgen (forhåpentligvis) så forandrer vi planen fra å reise til peru, besøke martin i argentina (som jeg har dødslyst til med ikke mulighet til lenger) til å fly fra caracas til french-guiana og besøke onkelen til thomas. line skal slappse litt i venezuela og møte kompisen sin.

men alt går egentlig bedre. etter døgnet-da-vi-ble-ranet var det lite som kunne gå bedre. og jeg tenker bare, shit, vi var faktisk kjempeheldige og selv om jeg aldri i mitt liv har følt meg så redd så vet jeg at det finnes mange millioner som føler det slik hver dag. oppsummering: jeg elsker å være norsk.

Interessene til Colombia og Panama var jo geriljakrig etc. som dere husker. Det vi ikke visste var at interessen til Venezuela er væpnet ran. Av turister. For eksempel nordmenn.

Thomas, Line og lille brune meg bestemte seg for å feire påska i Trinidad, for å så vende nesa tilbake til Venezuela. På mandag 24 mars kom vi happy frem til Caracas (Venzuela) og bestemte seg for å ta en taxi til terminal Oriente (for så å ta en buss til Barcelona for å besøke Vincente (en venn av Line). Kom de så langt?

No. No og faens no. For taxien, som var noe uoffisiell, stoppet på motorveien for å hjelpe en bil med bilproblemer. Dette lyste jo ugler i mosevis, men bilen stoppet, og de med "bilproblemer" henvendte seg til taximannen vår. And what a surprise - de med bilproblemer var totally SUPER AMIGOS med taximannen vår, og før vi fikk sag brunost og pinnekjødd! hadde de fremme pistolene og sa (på perfekt engelsk):

- this is not a taxi!

Fra der gikk alt rimelig kjapt, cierra los ojos, shut up, give me your pin code, we have guns, we know you have more money - de tok alt vi hadde (nylig tatt ut) av kontakter, bankort med kode, mobiltelefoner, kameraer, og da de omsider (og faktisk faenmeg) slapp oss av på Terminal Oriente - stakk de av med bagasjen vår. Og dere vet hva jeg sa om at den crazy indianer dvergen fra Belize, at jeg aldri hadde vært så redd før? TOTALLY LØGN. For der satt vi, nyranet og LIVREDDE, og alt vi hadde var passene våre og et gammelt bankkort.

Alt er bra nå altså. Skriver meg l8r. Tyvene fikk tilsammen stjålet over 30 000 NOK fra oss. God bless liksom.

(Ok, jeg skriver nå, men etter at vi hang på Oriente fikk vi grenet (seriously) oss til at en bankmann hjalp oss til et hotell (bordell, seriously) hvor vi så vidt sov og var livredde. For bakkortet mitt funket så vidt. Nå er det ødelagt. men uansett. Og i går kontaktet vi den Norske Ambassaden som omfavnet oss hardt og tok seg av oss. Vi sov hos den franske og søteste sekretæren i går natt (i verdens kuleste leilighet med vin, salama, ost, omelette, rom og trygg søvn), og i dag, NÅ, sover vi hos vakre elisabeth fra Kristiansand som kan snakke spansk, nosk, engelsk (og sikket mer) - og hun bor i et PENT HOUSE. Seriously. Dette er Hugh Hefner ganger 20. Og her skal vi bo i natt.

PS: vi har kjøpt litt undertøy og sminke. Vi fortjener det.

me.

Naa er jeg tyve. Og tyveaarsdagen ble foerst feiert paa slaget tolv paa en college-fest i Bogotá, eller, litt utenfor. I Colombia i alle fall. Jeg fikk en blaa rumpetaske, mange penner, en bok og mentolroeyk (det er dét som gjelder naa azz). Den ble ogsaa feiret dagen derpaa (mest derpaa for Line siden hun mistet kameraet og kedrittkortet) med god junk food, blaudkage og brus. Paa kvelden spiste vi paa Friday´s, og da servitoerene sang for meg ble jeg saa glad at jeg grein. Looooser. Denne mailen fikk jeg av min kuleste kusine som er 10 (11 i aar)(etter at hun hadde faatt reisemeil SEFF. For du har faatt reisemeil?):

Takk for FIIIIIIIIIIIIIn MAIL:D
graaatis med dagen:D:D:D:D:D:D:D:D gratulerer med daaagen:d
det høres fint ut i AMERIKA. jeg har det kjedlig og morsom og kjedlig og morsomt så det skjer ikke så mye her...men noe skjer.
gleder meg til vi seees igjen så må du ha det kjempe fint og du må hilse til beskjente.
ha en fortsatt fin bursdag
Kleem InGrId KrIsTiNe:DDDDDDDDDDDD

navn: javisa, panama
befolkning: ?
interesser: geriljakrig og kidnapping av turister


heldigvis saa befinner vi oss ikke i fare enda. som sist post medsier saa er soer- og mellomamerika paa kigsfot. eller, egentlig bare soer, derfor fatter jeg ikke hvorfor panama plutselig skal bli saa nazi. men, men.

line hadde funnet en pen by soer i panama, noe som passet seg siden vi senere (ca. i dag) skulle funnet frem til colombia. vi tok en 8-timers busstur fra panama city, ble forlatt paa et seriously SERIOUSLY texas chainsaw massacrw hotel, reise videre neste dag til en by hvor ingen hadde sett turister eller internett eller telefoner eller glassdoerer eller vin - en rimelig usivilisertby i mine oeyne (line og thomas elsket den). byen het javisa eller noe. (alle de fire gangene vi ble passkontrollet fra fra javisa til panama city kunne vi huske navnet paa byen saa mange ganger: null.). (alle de andre passasjerene skrek til slutt "javisa!"). nesten liksom.

det som skjedde - og som opplyste oss - var at line og thomas ville paa elve- og jungelpadling i javisa, men da de gjorde det fant de politisjefen som fortalte om alle geriljaguttene som ville kidnappe oss, og at det egentlig var forj{avlig farlig for turister. (jeg er jo brun da, saa de ville nok neppe kidnappe meg, sa han assaa). det positive med aa vaere hvis var at folk kom uoppfordret bort og spanderte ting paa hvit1 (thomas) og hvit2 (line). men, geriljakrig er ikke fet, saa vi trakk oss aatte timer tilbake til panama city hvor vi befinner oss naa.

vi skulle/skal egentlig til colombia, venezuela, tobago, peru og brazil, men 3 av 5 land skal muligens krige. GIDD. men vi skal dit kanskje fortsatt. kan noen finne ut hva norge sier om dette. kvasier svikter meg, liksom.

(men ellers er vi lykkelige og glade over at panama city har restauranter med glassoerer og saa mye vin du kan komme over. egentlig har vi ikke drukket vi enda, men om et par timer skal vi amerikanisere oss paa fridays og drikke oss gode og fulle mens vi fortrenger krigsminnene).

We´re in Panama City now. Tulla, jeg skriver jo ikke engelsk. Gotcha, liksom. Updatsene er som foelger:

- har besteget en vulkan og aket ned den.
- fikk verdens beste venner i Managua, Nicaragua, fra Canada.
- reise med de til San Juan del Sur, Nicaragua.
- Line og Thomas var fulle ofte i San Juan.
- jeg var troett, men gikk ut ca. 20 % av gangene.
- Line ble bifil med en nicaraguansk jente.
- alle ble bestevenner.
- fikk gamle, men hyggelige amerikanse venner med Line som spanderte mye paa oss.
- reise fra kanadierne og doede for de var best.
- Thomas ble tjue og dritfull i San Juan.
- har sovet i Costa Rica.
- er i Panama City for oeyeblikket.
- skal Colombia (vaar neste land) og Venezuela (vaar nest-neste land) krige?
- skal besoeke Martin i Buenos Aires mens Line og Thoma sbestiger Machu Picchu (spelling?).