L8R

min gode venn, alt er fint. vi bor faktisk i et penthouse (som nevnt) hos førstesekretæren til den norske ambassadøren i venezuela. vi har bare problemer meg penger - hvordan få tak i dem. vi har jo penger, men vi har litt vanskelig med å få tak i dem. det sa jeg jo. men alt er super! det høres rart ut, men her har de æ, ø, å, god mat og verden fineste utsikt og hvis ting ordner seg i morgen (forhåpentligvis) så forandrer vi planen fra å reise til peru, besøke martin i argentina (som jeg har dødslyst til med ikke mulighet til lenger) til å fly fra caracas til french-guiana og besøke onkelen til thomas. line skal slappse litt i venezuela og møte kompisen sin.

men alt går egentlig bedre. etter døgnet-da-vi-ble-ranet var det lite som kunne gå bedre. og jeg tenker bare, shit, vi var faktisk kjempeheldige og selv om jeg aldri i mitt liv har følt meg så redd så vet jeg at det finnes mange millioner som føler det slik hver dag. oppsummering: jeg elsker å være norsk.