L8R

Interessene til Colombia og Panama var jo geriljakrig etc. som dere husker. Det vi ikke visste var at interessen til Venezuela er væpnet ran. Av turister. For eksempel nordmenn.

Thomas, Line og lille brune meg bestemte seg for å feire påska i Trinidad, for å så vende nesa tilbake til Venezuela. På mandag 24 mars kom vi happy frem til Caracas (Venzuela) og bestemte seg for å ta en taxi til terminal Oriente (for så å ta en buss til Barcelona for å besøke Vincente (en venn av Line). Kom de så langt?

No. No og faens no. For taxien, som var noe uoffisiell, stoppet på motorveien for å hjelpe en bil med bilproblemer. Dette lyste jo ugler i mosevis, men bilen stoppet, og de med "bilproblemer" henvendte seg til taximannen vår. And what a surprise - de med bilproblemer var totally SUPER AMIGOS med taximannen vår, og før vi fikk sag brunost og pinnekjødd! hadde de fremme pistolene og sa (på perfekt engelsk):

- this is not a taxi!

Fra der gikk alt rimelig kjapt, cierra los ojos, shut up, give me your pin code, we have guns, we know you have more money - de tok alt vi hadde (nylig tatt ut) av kontakter, bankort med kode, mobiltelefoner, kameraer, og da de omsider (og faktisk faenmeg) slapp oss av på Terminal Oriente - stakk de av med bagasjen vår. Og dere vet hva jeg sa om at den crazy indianer dvergen fra Belize, at jeg aldri hadde vært så redd før? TOTALLY LØGN. For der satt vi, nyranet og LIVREDDE, og alt vi hadde var passene våre og et gammelt bankkort.

Alt er bra nå altså. Skriver meg l8r. Tyvene fikk tilsammen stjålet over 30 000 NOK fra oss. God bless liksom.

(Ok, jeg skriver nå, men etter at vi hang på Oriente fikk vi grenet (seriously) oss til at en bankmann hjalp oss til et hotell (bordell, seriously) hvor vi så vidt sov og var livredde. For bakkortet mitt funket så vidt. Nå er det ødelagt. men uansett. Og i går kontaktet vi den Norske Ambassaden som omfavnet oss hardt og tok seg av oss. Vi sov hos den franske og søteste sekretæren i går natt (i verdens kuleste leilighet med vin, salama, ost, omelette, rom og trygg søvn), og i dag, NÅ, sover vi hos vakre elisabeth fra Kristiansand som kan snakke spansk, nosk, engelsk (og sikket mer) - og hun bor i et PENT HOUSE. Seriously. Dette er Hugh Hefner ganger 20. Og her skal vi bo i natt.

PS: vi har kjøpt litt undertøy og sminke. Vi fortjener det.