L8R

Det rister i veggen, og jeg lurer på om stiftene er trygge. Snart begynner det vel å snø, og for å være helt ærlig så kan det være det samme. De kan drive på til hele Norge er dekket hvit og alle kuldegradene samlet i en frossen kaffekopp. Jeg får ikke sove uansett.

Jeg klarer ikke skrive. Det er akkuat som om det sitter en liten gnom av en dverg i panna mi. Og han roper ut ord med altfor mange konsonanter, kommafeil og antonymene svømmende (egentlig druknende) i synonymene. Drømmen om lettjente penger som forfatter kan defineres som falmet til helvete. Jeg var 15, trist og sint på verden , men jeg hadde tro på at det jeg var i besittelse av - inne i hodet og tristessen og drømmene - en stemme som skulle frigjøre meg fra alle hverdagslige kav. Slutt med tull, orker ikke forfatterdrømmen så sent. Tror jeg begynner å bli trøtt nå.