« 2007-10 | HomePage | 2007-12 »

Friday, November 30, 2007

(mente jo

at jeg totally har fått job på toysRus:)

Men så tenkte jeg at...

... jeg hadde fått TO jobber? Okei, det var kanskje litt mye å ta i. Men jeg jobber på Ernst, og jeg jobber (forhåpentligvis) fast på Bon Appetit? Creo que no, pero no lo sé. Skal prate med Bon Appetit i morgen. Så hvis jeg får til en deal der, så er det best. Håper. Håper!

Jeg
er
glad,
og det skal ikke så mye til, likevel :)

Tuesday, November 27, 2007

THE UGLY FAT LADY AND ALL HER SONGS

Det å ha et problem er jo noe alle kjenner seg igjen i. Jeg, for eksempel, har et problem når det gjelder sinne. Jeg har blitt tildelt litt mer temperament enn hva tingene mine, vennene mine og----så---videre--- kan tåle, noen ganger. Ta i dag for eksempel:

Jeg skulle inn på nettbanken min. Men i det siste har laptopen min(rip) laget en del merkelige lyder. Akkurat som den skal eksplodere, "drtrtdttrtdtrtrtdtdtrtrt!" hele veien, og det eneste som kunne hjelpe var at jeg slo hardt i den. Hardt. Hardt. Hardt. Og la meg poengtere at dette var en nødvendighet. Det har til med gått så langt at jeg har slått den hardt med en bok, "mistet" den i bakken og dratt ut diverse tastaturknapper. Men i dag tenkte jeg at den helvetes maskinen kunne gå å fucke seg selv - så jeg slengte den i gulvet. Den første gangen skjedde det ikke så mye, noen deler falt av, tror jeg ødela dvd-spilleren, men den laget fortsatt den jævla lyden. Andre gangen tok jeg sats og slengte den i gluvet av hele mitt hjerte. Det er den beste følelsen jeg har hatt på lenge. For jeg tenkte lenge over hvordan jeg skulle overkomme raseriet over laptopen, og det eneste riktige ble å ødelegge det som la en demper på mitt ellers spiffy humør. Det jeg mener er at laptopen fortjente å dø.

Den ble knust, seriously, skjermen gikk i titusenvis av biter, hele harddisken ligger strødd rundt omkring i rommet mitt, og det beste med saken er at jeg aldri har gått fra skikkelig forbanna til likegyldig, nesten glad, så fort før. Ulempen er at jeg har alle bildene og tekstene mine på den jævla laphora. Og det går ikke an å skru den på. Etterpåklokskap. Faenpåklokskap. Da kan jeg lik så GODT begynne på nytt, for akkurat i dag så føler jeg ikke at å sørge over laptopen er en anstendig aktivitet å bedrive.

Så nå har jeg hoppet på bølgen og er en stolt eier av en MacBook eller hva faen det heter. Skjønner ikke så mye enda. Men tror jeg har mye å lære. Ellers har jeg begynt å røyke, vært i Stavanger en tur med the love of my life og vært på kino og vært på jakt etter ny data og snakket litt hemmelig på msn og ellers bare vært full av fuck og fuck og suck og sett litt på dawson og vært sint og vært glad og ønsket at folk kan holde kjeft og holdt kjeft og snakket og kranglet og spist og drukket og stekt ting. Kanskje jeg nærmer meg nervous break-down? Da skal jeg i alle fall analysere hver bidige følelse og skrive sære innlegg (libresse) om død, og spiritisme og dyreporno og lesbiske menn og om hvordan alt egentlig funker og at det er akkurat det som ikke funker.

Wednesday, November 21, 2007

category not assigned

jeg blander alltid "selvtillit" og "samvittighet". ikke inreallife, men når jeg skriver. faen. jeg tenker på så mange ting for tiden. egentlig så har jeg aldri vært så klar i hode/skipet (og med klar så mener jeg ikke at jeg er uklar ofte, men bare at samvittigheten er skjøvet bort (og da mener jeg ikke at jeg er samvittighetssløs - bare den vonde delen er.. ja - løs). mitt skip er lastet med selvrealisering og hat. fyttfaen. fyttefaen, jeg har en plan. fra i morgen av skal jeg ikke baksnakke en sjel. jeg skal , hvis anledingen byr seg, være ærlig der og da, i stedet for å være slem i ettertid/etterpåklokskap. og hvis jeg sprekker (garantert) så må jeg skrive ned alt jeg har sagt/kommer til å si om vedkommende og sende det i en pen konvolutt til vedkommende. eller, jeg kan jo bare skrive det på bloggen. alle leser jo maris blogg... eller jeg kan poste brev.

men ja, tilbake til: meg. jeg er så glad for alle venner jeg har, men så lei, så himalayas snøskred lei av noen amigos jeg har også, for det finnes mennesker - det finnes alltid mennesker - som f.eks. skal være dine beste venner, men som bare prater om seg selv hele forpulte tiden (..sa hun som hadde blogg óg dagbok óg en til dagbok) og som aldri lar deg få komme til ordet eller hva -det - måtte - være. (og nei, freaking no, jeg prater for all del ikke om deg miss emotional-hooked-on-everybody) og jeg tenker "shit, jeg er sikkert også en selvopptatt bæsj". forsvart? forsvare meg selv. jeg er ikke selvopptatt på samme måte? jeg tror du må jobbe for andres selvrealisering (slik at de kan styrke sine egoer) i hensikt av at du kan være rettmessig fornøyd med ditt. nei, faen. det tror jeg ikke likevel. jeg mener at alle ble født til å kunne velge. faen. jeg er sint på alle. jeg lurer på om jeg burde slutte å være sint jeg klarer ikke å bli sint over andre ting enn virkelige små, små, små ting, eller gigantiske ting. og de gigantiske tingene er som regel triste, ikke provoserende.

jeg er sint. jeg er sint fordi jeg leste halvblodsprinsen, sint for at humlsnurr er dør, sint fordi mange suger, sint fordi jeg hater å være sint, sint fordi jeg liker å være sint, sint fordi jeg har blogg, jeg er sint fordi jeg ikke tror karen kan låne leiligheten likevel, og viktigst av alt: jeg er fuckings sint fordi jeg ikke vet hvorfor jeg er sint. og sint fordi the l word season 3&4 ikke kom fordi jævla amzon.com sendte meg tre filmer i stedet.

[men jeg kan meddele at jeg er glad for at jeg leste halvblodsprinsen, glad for at jeg har bestilt tur til søramerika, glad for at jeg har den beste kranglekjæreste, glad for at jeg har gode venner som vil bowle og gå på kino med meg og glad for at jeg er frisk og glad for at folk er friske rundt meg.]

Sunday, November 18, 2007

сделайте мой день

Selv om jeg ikke prater russisk, så forstår jeg en del bulgarsk (hei, takk, hvordan går det, 414, bra). Og selv om jeg ikke har tonn med venner, så forstår jeg de jeg har (másomenos). For i løpet av de siste dagene har det vært litt drama i gården. Problemstilingen/dramaet spant rundt dette:

Line&Thomas&Mari på tur - who's the third(fifth) wheel? Og ja, selvfølgelig følte Line at det virket litt kjipt med kjærestetur+1 (noe som det i satans totallyhet ikke er). MEN, etter å ha pratet frem og tilbake (helt til at Line erklærte, svært høytydelig vil jeg påstå, både for sine foreldre, venner, søsken og Thomas at hun ikke ville dra) så har vi kommet frem til at tres amigos på tur er bedre enn dos. Og nå har jeg null dårlig samvittighet.

Eller. Vel, det er et kjent fenomen - faktisk så er det ikke det. Men bak mitt ytre skjuler det seg en så følelsesladet kvinne, lady, woman at du hadde snudd deg om i grava hvis du visste det - at min samvittighet er like svart og forjævlig som en jøde. Jeg skyr konfrontasjoner, dealer med dem og får dårlig samvittighet. Men ikke i dag.

Jeg er så glad. Og snart blir det ordentlig jul, kanskje en ny jobb (best det), muligens en tur til Barcelona (som kommer til å sprenge budsjettet. My advise: don't go) og en så fin, så fin kjæreste som spydde fire ganger i dag morges, en superjente ved navn Line, og en verden jeg tør være ærlig med. Og det beste: det er mindre enn tolv dager til Harry Potter kommer ut på norsk og i freakings morgen får jeg the L word sesong tre og fire.


ps: сделайте мой день betyr make my day.

memento mori memento mori memento mori

t.A.t.U - ILOVEYOU

Monday, November 12, 2007

CHAPTER ONE, again (!)

dette var planen:
bo i barca, leve det gode liv mens jeg fortsatt var i hop/i lag/tilsammanes med mr. thomas andrieux. vi skulle moetes naa til jul, 12. des., snakke sammen i tre uker, saa skulle jeg reise tilbake til barca, og han etter hvert til soer-amerika, etter vi var ferdige med reisingen skulle vi moetes en fin sommerkveld i mai der vi skulle prate om hva som egentlig hadde skjedd i loepet av de monogame maanedene fra hverandre..

men:
vi kom liksom frem til at "ey, hvorfor ikke gjoere mye sammen, liksom". saa planen min fra aa bo i barcelona har utviklet seg til aa bli en plan som inneholder barcelona ------> i VENEZUELA, cuz south-america, here i come. ja, du hoerte riktig. jeg flytter hjem denne uken. flyet gaar paa torsdag. og etter jul skal en viss thomas, ei viss line og seff, missy vissy (meg) reise rundt i soeramerika. tenkte paa aa besoeke martin, men det blir vel awkward. eller, egentlig ikke. rart aa si det, men jeg tror at martin ikke eleskermegogvilamegheletiden lenger. werido. anyway...

ny plan:
komme hjem (og kjoepe en helvetes boblejakke paa hennes(stroempebukse), skaffe meg en jobb der jeg tjener 20000 i mnd (+/-, right), ikke bruke penger ( jeg har jo luft & love), saa fakta er fakta. thomas og mari satt i et tre. og jeg vet at det er teit at folk forlover seg naar de er unge, men det er bare de som bryter forlovelsen. ikke det at vi er forlova. hello, liksom. men vi er saa ment2be at det er insainly FETT liksom. goddamnit! og etter soeram. saa baerer det til frankrike. tog --> skinner - aait? har du flere spoersmaal vennligst henvend deg til
meeeeeg. (pluss, har kjoept the L word season 3 - 4 paa internett)- naa er alt perfekt.


typisk:
at jeg doer.

Friday, November 02, 2007

chapter two

epoken begynte slik: jeg gikk hjem fra byen, var full, følsom og gjorde slik alle kvinner til tider gjør; satt på meg iPoden og gråt ut alt jeg hadde inne. av og til så vet jeg ikke hvorfor at jeg gråter. vet bare at jeg er lei meg og har ingen ting meningsfylt ogbla bla bla bla.. men denne gangen gråt jeg for noe, jajamensan. så jeg pakket saker og ting (utenom truser og sokker) og gikk til flyplassen, kjøpte billett, ventet leeeee-eee-enge, kom til norge, kristiansand, kjørte spiontaxi til esso der mr. reason jobba, snek meg rundt/mannet(kvinnet) meg opp i noen busker før jeg plinget meg inn og sa

- eeh... hei?

og så enkelt er det. hvis du trenger kjærlighet og får det, og da viser det på dør/hjem til norge, så tar det en del hjerneceller for å få satt i gang faen-jegtokfeil-prosessen. lucky at jeg er så smart som jeg er liksom- kanskje det er fordi jeg er født i teen movie-generasjonen, eller enkelt og greit fordi jeg er en roamtisk sjel som til tider hevdet at jeg var the last and living member av romelovesjuliet-gjengen. & nå er enden i alle fall i helvete god.

[konklusjon: sivilstatus: kjæreste med thomas andrieux. bosted: barcelona. planz: bo i barca til jeg flytter hjem i mai, después hjemflytting til norge - frankrike. ps: jeg har ikke ringt deg fordi:
1. jeg trenger litt tid med thomas, men ringer deg i løpet av helga. 2. du bor i oslo, but se på grunn 1.]

All the posts