L8R

Det å ha et problem er jo noe alle kjenner seg igjen i. Jeg, for eksempel, har et problem når det gjelder sinne. Jeg har blitt tildelt litt mer temperament enn hva tingene mine, vennene mine og----så---videre--- kan tåle, noen ganger. Ta i dag for eksempel:

Jeg skulle inn på nettbanken min. Men i det siste har laptopen min(rip) laget en del merkelige lyder. Akkurat som den skal eksplodere, "drtrtdttrtdtrtrtdtdtrtrt!" hele veien, og det eneste som kunne hjelpe var at jeg slo hardt i den. Hardt. Hardt. Hardt. Og la meg poengtere at dette var en nødvendighet. Det har til med gått så langt at jeg har slått den hardt med en bok, "mistet" den i bakken og dratt ut diverse tastaturknapper. Men i dag tenkte jeg at den helvetes maskinen kunne gå å fucke seg selv - så jeg slengte den i gulvet. Den første gangen skjedde det ikke så mye, noen deler falt av, tror jeg ødela dvd-spilleren, men den laget fortsatt den jævla lyden. Andre gangen tok jeg sats og slengte den i gluvet av hele mitt hjerte. Det er den beste følelsen jeg har hatt på lenge. For jeg tenkte lenge over hvordan jeg skulle overkomme raseriet over laptopen, og det eneste riktige ble å ødelegge det som la en demper på mitt ellers spiffy humør. Det jeg mener er at laptopen fortjente å dø.

Den ble knust, seriously, skjermen gikk i titusenvis av biter, hele harddisken ligger strødd rundt omkring i rommet mitt, og det beste med saken er at jeg aldri har gått fra skikkelig forbanna til likegyldig, nesten glad, så fort før. Ulempen er at jeg har alle bildene og tekstene mine på den jævla laphora. Og det går ikke an å skru den på. Etterpåklokskap. Faenpåklokskap. Da kan jeg lik så GODT begynne på nytt, for akkurat i dag så føler jeg ikke at å sørge over laptopen er en anstendig aktivitet å bedrive.

Så nå har jeg hoppet på bølgen og er en stolt eier av en MacBook eller hva faen det heter. Skjønner ikke så mye enda. Men tror jeg har mye å lære. Ellers har jeg begynt å røyke, vært i Stavanger en tur med the love of my life og vært på kino og vært på jakt etter ny data og snakket litt hemmelig på msn og ellers bare vært full av fuck og fuck og suck og sett litt på dawson og vært sint og vært glad og ønsket at folk kan holde kjeft og holdt kjeft og snakket og kranglet og spist og drukket og stekt ting. Kanskje jeg nærmer meg nervous break-down? Da skal jeg i alle fall analysere hver bidige følelse og skrive sære innlegg (libresse) om død, og spiritisme og dyreporno og lesbiske menn og om hvordan alt egentlig funker og at det er akkurat det som ikke funker.