« сделайте мой день | HomePage | THE UGLY FAT LADY AND ALL HER SONGS »
Wednesday, November 21, 2007
category not assigned
jeg blander alltid "selvtillit" og "samvittighet". ikke inreallife, men når jeg skriver. faen. jeg tenker på så mange ting for tiden. egentlig så har jeg aldri vært så klar i hode/skipet (og med klar så mener jeg ikke at jeg er uklar ofte, men bare at samvittigheten er skjøvet bort (og da mener jeg ikke at jeg er samvittighetssløs - bare den vonde delen er.. ja - løs). mitt skip er lastet med selvrealisering og hat. fyttfaen. fyttefaen, jeg har en plan. fra i morgen av skal jeg ikke baksnakke en sjel. jeg skal , hvis anledingen byr seg, være ærlig der og da, i stedet for å være slem i ettertid/etterpåklokskap. og hvis jeg sprekker (garantert) så må jeg skrive ned alt jeg har sagt/kommer til å si om vedkommende og sende det i en pen konvolutt til vedkommende. eller, jeg kan jo bare skrive det på bloggen. alle leser jo maris blogg... eller jeg kan poste brev.
men ja, tilbake til: meg. jeg er så glad for alle venner jeg har, men så lei, så himalayas snøskred lei av noen amigos jeg har også, for det finnes mennesker - det finnes alltid mennesker - som f.eks. skal være dine beste venner, men som bare prater om seg selv hele forpulte tiden (..sa hun som hadde blogg óg dagbok óg en til dagbok) og som aldri lar deg få komme til ordet eller hva -det - måtte - være. (og nei, freaking no, jeg prater for all del ikke om deg miss emotional-hooked-on-everybody) og jeg tenker "shit, jeg er sikkert også en selvopptatt bæsj". forsvart? forsvare meg selv. jeg er ikke selvopptatt på samme måte? jeg tror du må jobbe for andres selvrealisering (slik at de kan styrke sine egoer) i hensikt av at du kan være rettmessig fornøyd med ditt. nei, faen. det tror jeg ikke likevel. jeg mener at alle ble født til å kunne velge. faen. jeg er sint på alle. jeg lurer på om jeg burde slutte å være sint jeg klarer ikke å bli sint over andre ting enn virkelige små, små, små ting, eller gigantiske ting. og de gigantiske tingene er som regel triste, ikke provoserende.
jeg er sint. jeg er sint fordi jeg leste halvblodsprinsen, sint for at humlsnurr er dør, sint fordi mange suger, sint fordi jeg hater å være sint, sint fordi jeg liker å være sint, sint fordi jeg har blogg, jeg er sint fordi jeg ikke tror karen kan låne leiligheten likevel, og viktigst av alt: jeg er fuckings sint fordi jeg ikke vet hvorfor jeg er sint. og sint fordi the l word season 3&4 ikke kom fordi jævla amzon.com sendte meg tre filmer i stedet.
[men jeg kan meddele at jeg er glad for at jeg leste halvblodsprinsen, glad for at jeg har bestilt tur til søramerika, glad for at jeg har den beste kranglekjæreste, glad for at jeg har gode venner som vil bowle og gå på kino med meg og glad for at jeg er frisk og glad for at folk er friske rundt meg.]
00:50 Permalink | Comments (1) | Email this
Comments
Du kjenner meg for godt, Mari. Jeg lo. Men du er ikke selvopptatt. I hvert fall ikke på den gale måten. Det er litt sånn som på "Grey's Anatomy" (har sett for mye på det, men er ferdig nå) der egentlig alle bare hjelper seg selv, fordi når en person forteller en intim superhemmelighet, kommer den andre bare med sin egen. ("It's like they put our lives on tv" ("Scrubs")). Men det hjelper på en rar måte dem selv. Det hadde vært bra om vi kunne ha hatt det sånn, men så er det jo selvsagt noen som ikke vil høre den lille tingen f.eks. du hadde sagt, engang, fordi hun (evt. han) hadde blitt irritert fordi det var for lite oppmerksomhet rundt henne. Eller han. "Hvordan var det i Barcelona, hvordan går det med deg og Thomas, hvordan har du det?". Nei. Men for å snakke om MEG: Jeg tror ting ordnet seg, for jeg fikk et bra svar. Men det er viktig å være litt selvopptatt. Hvis ikke blir en sidekick (tror du hjalp meg å bli litt mer selvopptatt (bra)). LU (sykt lang kommentar).
Posted by: Ingvild | Wednesday, November 21, 2007
Post a comment