L8R

For ca. to uker siden moette Hedda og jeg to italienere. Massimo var fotograf, og han andre jobba med noe showbiz-greier. Vi spiste litt middag med dem, og de sa at de kunne ta oss med til en klubb i Barcelona. Og allerede for to uker siden var vi litt lei av fyll etter fyll etter fyll. Men...

dette var ingen vanelig klubb. For aa komme inn maa en ringe paa en doerklokke. Du kan visstnok foele at det staar noen innenfor doeren, og du kan banne(satan, faen, helvete, mierda, coño) paa at han sjekker om dere er ok folk. Inne paa den ulovlige underground klubben kan visst folk roeyke hva de vi, naar de vil og hvis politiet skulle faa vite om den, saa er det ikke noe stress. Interioeret bestaar av secondhand-moebler, gamle bilder - og de forskjellige stuene er roykfylte... har jeg hoert.

For jeg har nemlig ikke vaert der, enda. Og i dag er dagen da jeg hopper over til den andre siden av loven. The cave of the white rabbit, other side of the universe, Neverland - er alle navn paa klubben som Massimo sprer rundt seg. Haaper det funker, for da tar jeg deg med dit.

(*personlighet

alle vet jo at det er stress aa ha en personlighet, jeg vet det i alle fall. Som jeg har skrevet, saa skal jeg naa bruke de foerstkommende mnd. paa aa styrke min personlighet. I skrivende stund vil jeg karaterisere meg selv som impulsiv-agressiv, og dette skal jeg muligens forandre til impulsiv-drittsnill. Men, som sagt, dette vil bli oppdatert hvis/naar jeg merker forandring)

Uansett - vi skal flytte. Selv om vi tviholder paa "neida, det er ikke for lite, vi kan gjoere det skikkelig koselig her" saa er det saa lite (og naa ogsaa ekkelt siden ingen arbeider for aa gjoere stuen til noe annet enn en soeppelhaug) at vi pakker og drar.

Hadde det ikke vaert for én liten detalj: kontrakten. Saa vi er stuck der til ut aaret, noe som er ganske kjipt. For da gaar vi ikke rundt med denne foelelsen "det er kjipt i leiligheten, men vi skal faa det koselig". Vi gaar rundt med denne "yes, vi skal flytte, og vi gidder ikke gjoere det koselig naa". Men mens jeg skriver saa tenker jeg, og jeg tenker at TENK HVIS vi doer om én maaned, i leiligheten. Jeg ville satt pris paa aa doedd i koselige omgivelser.

Og naar vi omsider flytter inn i den nye leiligheten, saa komme rjeg til aa vaere doedgod i spansk. For naa er jeg skikkelig daarlig. Jeg er blitt flyttet ned et nivaa. De nevnte noe med at det var pga. jeg skal vaere der saapass lenge, men jeg faca det, jeg sugde som en liten fisk i do. SUger, jeg SUGER som en fisk i do.

Thomas kommer om tjueto dager. :)

Hm. Altsaa. Tenkte jeg skulle skrive noe slik at alle som leser bloggen min (null) blir sjalu.

Det foerste jeg kommer paa er at jeg nesten ble ranet paa metroen. Jeg sto i rulletrappa, bakfull og desorientert. Ser hit og dit og frem og tilbake, men velger til slutt aa hvile oeynene mine paa veksa. Hva ser jeg? Jo, en haand - egentlig, mer en gigantsik ARM som ikke faen i helvete er min - i MIN veske. Det ble, selvfoelgelig, et oppstyr jeg sent kommer til aa glemme. Jeg skrek YOU STOLE MY WALLET (er ca. null god i spansk enda). Vet ikke hvorfor jeg sa det, men jeg sa det om og om igjen. Dette foerte til at Holland (litt kraftig, vakker og doedspen jente) snudde seg sammen med Hedda, og vi holdt paa aa bitchslappe henne. Hun hadde, as far as I know, ikke stjaalet noe som helst. Saa vi lot henne gaa .Men det var en ekkel opplevelse. Serioest.

Det andre jeg kommer paa er at vi har faatt leilighet. Den ligger paa Barceloneta. Barcelonetas bygninger er veldig vakre. Serioest, alle ser ut som om de er fra en fransk smaaby x100 - utenom vaart hus(bygning). Den ser ut som et jordskjelvrammet spoekelseshus. Men heldigvis ser vi ikke paa huset naar vi sitter paa verandaen. Vi er bare daarlig utsikt for naboene. Leiligheten er doedsliten, et lite rom, en kjoekkenstue, et dobbeltrom (mitt i 5 mnd) og to bad. Naar jeg sier to bad tenker du "JAA, den er sikkert doedsstor". Men det er feil. Det er et rom paa, serioest, 1 kvadratmeter, der dusjen er. Og et litt mindre bad der doen er. Naar du ser det, Maia, saa blir du overrasket over hvor smaa spansjoler egentlig tror de er da de bygger dass. Og paa toppen av kransekaga saa betaler vi noe inni helvetes mye. Jeg vil ikke si hvor mye. Men det er mer enn du ha i lommeboka.

Det tredje jeg kommer paa er laereren min. La profesora. Kort sagt: jeg er doedforelska. Og blant noen av vennene mine (Tyrkia og FiFi(Tyskland) blir jeg kalt Bi. Er jeg bifil, tenker du? For OM jeg har kjaerete liksom. Vi skal gifte oss og hele pAkka. Men JEG er i alle fall, bifil eller ikke, avhengig av Ainas (ja, hun heter Aina, er 25 aar, kommer fra Mallorca, liker hokey og har piercing i nesen og haka) oeyne. Det eneste er at jeg ikke laerer spansk. Godt vi hr to profesoras.

Men fyfaen som jeg elsker Barcelona. Forlempe og ulempe er at hver eneste dag er en loerdag. Og det blir konsumert alkohol paa tvers av anstendighet og integritet.

Siste action er at jeg selvtiliten min har blitt more or less normalisert. Jeg bor jo sammen med Hedda (Veldig pen, store pupper, blablabla) og jeg er tidvis usynlig for det andre kjoenn (men hva bryr det meg, tenker du, jeg er jo bifil og lesbisk og hele pakka) men dette faar da flyttet fokuset mitt fra kropp til personlighet. Ikke at jeg er dritfin, men faen, where is my personalitly liksom.

Updates on that, soon, LISM.

PS: mista mobilen min.