L8R

- er paa hostall (ja det heter det) (maatte sove paa solseng foerste natta
- drikker mye vin med hedda
- leter etter leiliget (ikke egentlig den ekleste jobben)
- begynner paa skole i morgen
- har det jaevla fett
- savner thomas i margen (beinmargn for aa vaere konkret)
- begynte aa drikke fire i dag
- i dag er det soendag
- skal drikke mer naa
- glder meg doedmye til maia skañl komme (hedda liker deg allerede,, for jeg har bare sagt de fine tingene, aldri pratet om MISFORSTAAELSEn jeg hadde)



(ps: glemte aa si TUSENTAKK til jannicke angaaend gaven: TUSEN TAKK. du for mer personlig beskjed senere neste uke.)

Jo, nå skal du høre om liv og røre. I dag har jeg sett min egen livmor, blære, milt, nyre(r), litt av venstre lunge og blodstrømniger i et eller annet viktig organ. Ultralyd var ganske bra, selv om den ikke bekreftet at jeg hadde nyresvikt. Det som bekreftet at jeg hadde vondt i nyrene mine var tisseprøven. Den slo fast at jeg hadde urinveisinfeksjon (og visste du, Maia, at du kan få vondt i nyrene da? Det har jeg visst helt siden sist fredag). I morgen, onsdag, reiser jeg til Barcelona, og har mistet infeksjonen i urinveien min, forhåpentligvis.
Ellers har jeg tatt det med ro, for det sa legen (jeg fikk være på barnepoliklinikken, ilovemycrazystepmom). For å ta det med ro så kom Thomas til meg. Vi lekesloss, jeg grein litt for han slo litt hardt, og til slutt kjørte pappa oss til HTMT for å kjøpe hamburger og for å leie en film. Vi leide Mars & Venus, (el. Venus & Mars), og fyfaen som Pia Tjelta er bitter i den filmen. Men hun kommer seg.

Men ellers Maia, hva skjer liksom? Jo, altså, nå sitter jeg på rommet mitt med to tomme kofferter, et jævlig rot og en infisert urinvei, men er jeg glad? Joda, akkurat nå er jeg glad. Og jeg må få sove snart for i morgen må jeg rydde rommet og pakke for i alle fall ett år. I dag ringte forresten tanten min, du vet, hun i stavanger som av og til bor på hovden, og hun sa at Barcelona måtte være det verste stedet å flytte til.

- Har du ikkje hørt at det e den verste byen å bo i, at lommetyvane tar alt du har, og selv om du e forsiktige, så får de tag i det uansett?!

Nyresvikt
I løpet av de siste dagene så har jeg antageligvis blitt rammet av nyresvikt. Det begynte for to dager siden, da en liten smerte boret seg inn i den ene eggstokken min (muligens milten, eller blindtarmen). Jeg tenkte "æsjihelvete", men så svirret smerten seg - mens den ekspanderte grasat - bak på ryggen. Jeg fortalte pappa om den voksende smerten, og vi (jeg) kom frem til at jeg hadde en blindtarmsinfeksjon. Men så sa pappa at blindtarmen var på den andre siden.

Da Jorunn (min stemor) kom hjem fra Litauen/latvia, så undersøkte hun meg (LEGE) og hun var nesten 100% sikker på at det var nyrene, og stilte meg ganske mange ukomfortable spørsmål. Vi (hun) kom frem til at en ultralyd av magen ville være til hjelp. Skulle egentlig det i dag, men røntgenlegen var ikke på sjukehuset. Stakkars, stakkars meg som sikkert på operere nyrene mine slik at jeg ikke kan reise til Barcelona. Men i dag skal jeg reise til Stavanger og besøke min glemske mormor, Line og der jeg bodde før.

Sábado
Dette var den siste lørdagen sammen med Thomas. Og vi hadde planlagt å henge sammen for evig og alltid mens vi skulle drikke oss fulle og prate om hvor glad vi er i hverandre. Men det endte meg at vi brukte lørdagen på vors hos Marius hvor vi spilte drikkeleker. Nyrene mine tålte selvfølgelig ikke all den påkjeningen av å drikke vin og Micky Finn's, så vi stakk hjem til Thomas i kanskje ellevetiden. Der skremte vi Thomas' tante som er fransk og ikke snakker så mye engelsk. Bån Nui, så la vi oss og jeg sov vondt, selvfølgelig, for den lille nyre 1 eller nyre 2 gjorde seg vrang og vond. Eller, egentlig sov jeg ganske godt. Og Jeg fikk et godt råd av Thomas rett før han sovna

"Ett råd, Mari, ikke begynn på noe du ikke kan fullføre". <3<3<3<3

(KØDDA, i dag har jeg bestemt meg for å sette en stopper for syt og klag.)

Det er sol, grønne trær, og den svake eimen av mugg på rommet mitt har forsvunnet, og i dag er dagen da jeg skal gå til innkjøp av en funky vin og en grønn, sur, gugge som jeg skal shotte og bli sjarmerende eller usjarmerende full. Og apropo Thomas, så har jeg alltid vært en stor tilhenger av Romeo&Julie-kjærlighet. Og selv om vi setter forholdet vårt på over-og-ut om fire dager, så vet jeg at hvis vi er ment2be (noe som jeg er blomstrende sikker på at vi er) så funker det. Worst case scenario er dødt for meg.

(Worst case scenario; at jeg ikke klarte å lære spansk, ikke klarte bestille tapas engang, at det planlagte antallet spanske venner uteble og jeg ble en muggen liten brown girl in the rain som regnet verdens vakreste by som heeeeell siden all min kjærlighet fløy med billigbilletter til Kristiansand, snek seg inn på Esso og ble der - ute av stand til å elsker Barcelona. Destino.

Æsj, etter rotet på raddisfesten min (biatch) så hadde jeg tenkt å aldri rydde igjen. Men alt jeg driver med nå er å rydde. Rydde, grine, krangle litt med pappa (LOVEYOU) og drikke appelsinjuice. Vet ikke helt hva jeg driver med. Tror målet kroppen min har satt seg er et nervøst sammenbrudd som ender i at jeg må bo i Kristiansand i alle fall ett halvt år til. Barcelona er som et vagt mareritt som jeg vet jeg skal ha om og om igjen.

"Stakkars meg som skal flytte til Barcelona". Men det er litt stakkarslig å være jævla fornøyd med livets kjæresterier for å så bare reise og håpe på en bedre fremtid. Mulig jeg tar feil, at Barcelona hjelper meg i å bli et bedre menneske, (noe jeg mener en viss person kunne trengt. Ja, jeg mener deg, raddis) at jeg får bedre selvinnsikt (akkurat nå: ikke-eksisterende) eller så får det meg på kjøret.

Thomas og jeg pratet (jeg pratet) om hva som sikkert hadde skjedd hvis jeg ikke hadde reist til Barceona. Jeg kom frem til at vi sikkert hadde giftet oss, og at det ikke er passende at ungdommer av vårt kaliber gifter seg som 19-åringer - så det var sikkert for det beste at kiminalitetens Mekka, Barcelona, ble mitt nye hjem.

Akkurat nå er bare alt forjævlig, og jeg håper at Rush Hour 3 kan fikse det.

Nostalgien strømmer inn det ene øret og ut den andre. Rommet mitt ser ut som en eksplosjon av plakater, ødelagte cd-er, dvd-er, bøker og papir. Jeg har nemlig laget, klippet og tapet en bursdagsgave. Pappa tror jeg pakker ned i esker det jeg ikke skal ha. Du skjønner, jeg må pakke ned rommet mitt. Alt må ned, bob marley, postkort, tegninger, piss, vas, svada, og jeg skjønner plutselig ikke helt hva jeg tenkte da jeg begynte den dramatiske pyntingen av rommet mitt for snart fem år siden. På veggen min, der jeg har en 1x2 meter lang gårpapirplakat, står det DU LYVER(IKKE), tenker at da jeg skrev det hadde jeg planer om å bli noe stort. Det er forresten skrevet med leppestift for lenge siden.

Men tilbake til at pappa tror jeg lemper uleste bøker og ødelagte cd-er i esker - det er løgn (en kvit), nemlig. Egentlig plasserer jeg alt i et hull i veggen. Bak skapdøren min (som er bygget inn i veggen) er det et stort hulrom, og der inne har jeg hamret litt og stiftet en grønn fløyelsduk slik at det blir varmt og en koselig atmosfære rundt tingene jeg snart kommer til å glemme. Jeg har også spikret en liten hylle. Oppå den skal en vekkerklokke fra Singapore stå. Pappa kjøpte den da jeg var 9, og selv om den har verdens jævligste vekkerlyd, så er den verdens peneste vekkerklokke. Beauty/Beast. Hyllen er dekorert med klistermerker jeg kjøpte i Roma. Banan-, aprikos-, mandel- og pæreklistermerker.

Eller, jeg lyver vel egentlig. Jeg har ikke noe hulrom i veggen, men jeg har to stykker som henter meg om fem minutter (Tomas y Marius). Jeg har verden beste venner, verden fineste sommer og forhåpentligvis verdens år foran meg. If you fall, you're just another loser.

E
N
E
R

du at det ikke er noe i veien med å reise? Og ved veien, jeg sensurere meg selv, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal slutte. Bloggen, tankene mine og t.o.m dagboken min bir sensurert. Tydeligvis jeg er jeg redd for noe. Fornøyd, men redd.

Det jeg skulle si var at SHIT!, nå er det bare en uke til jeg er off my way og outta here. Og da forlater jeg en perfekt kjæreste. (Ang. sensurering; jeg tør ikke skrive så mye om Thomas Andrieux på bløggen for jeg føler at jeg allerede har skrevet så mye om en viss Martinaugustvinjebesteland, og at det får meg til å bli redd for å gjenta meg selv. Det er ikke like kult å si "Jeg har, seriøst, verdens beste kjæreste" alt for mange ganger om alt for mange folk. (Uansett hvor mye du mener det). For jeg lyver ikke om sånt, det bare forandrer seg. Men WHATEV). Og han er faktisk verdens beste kjæreste.

Jeg skal skrive mer, men akkurat nå så tar jeg med fem der jeg disser reisingen. Dette har ingenting med at jeg har dødslyst og dødsgleder meg til å reise, men har mest med faktumet at jeg faktisk forlater Thomas, og jeg vet ikke helt hvordan man sier ha det.,

You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may trod me in the very dirt
But still, like dust, I'll rise.

Does my sassiness upset you?
Why are you beset with gloom?
'Cause I walk like I've got oil wells
Pumping in my living room.

Just like moons and like suns,
With the certainty of tides,
Just like hopes springing high,
Still I'll rise.

Did you want to see me broken?
Bowed head and lowered eyes?
Shoulders falling down like teardrops,
Weakened by my soulful cries.

Does my haughtiness offend you?
Don't you take it awful hard
'Cause I laugh like I got gold mines
Diggin' in my own back yard.

You may shoot me with your words,
You may cut me with your eyes,
You may kill me with your hatefulness,
But still, like air, I'll rise.

Does my sexiness upset you?
Does it come as a surprise
That I dance like I've got diamonds
At the meeting of my thighs?

Out of the huts of history's shame
I rise
Up from a past that's rooted in pain
I rise
I'm a black ocean, leaping and wide,
Welling and swelling I bear in the tide.

Leaving behind nights of terror and fear
I rise
Into a daybreak that's wondrously clear
I rise
Bringing the gifts my ancestors gave,
I am the dream and the hope of the slave.
I rise
I rise
I rise.

(Maya Angelou, I rise)

(Maia, jeg tror det er flere som leser bloggen din. Du får forresten en magedanse-drakt, men jeg skjønner det er litt stress med hensyn til yasmin ;-)

Nå har jeg vært i Tyrkia. Det var så varmt og godt( evt. klamt og forjævlig, men fint/supersprellete og vakker, dog). Men det kan du heller høre meg fortelle om i morgen på avskjedsfylla på Storenes. Det skulle egentlig være hemmelig. Men så sa jeg at det var teit at jeg visste det uten å si til noen at jeg visste det, skjønner?, så det ble ganske åpent. Lurer på om noen kommer egentlig? For da jeg så på "gjestelista" på facebook, så var det veldig mange jeg har hatt bussamtaler med. Du vet, sånn

- Hei hvordan går det med deg lenge siden sist! :)
(jeg hadde faktisk tenkt å se ut vinduet)
- jo, det går så bra vettu med deg da? :p
(hva skal jeg si nå, mon tro)

OSV. Men når jeg tenker meg om, så er det så sykt koselig at alle vil bli fulle* og glad på en rosemalt mandag. Og jeg er glad i bussamtaler og mennesker. Og alle kan komme, for det er jo på Storenes. Men det verste med slike sammenkomster er hvis du for eksempel er en fjorten år gammel jente som har planlagt tidenes fyllefest, sagt til alle at alle må komme, og så står du der, stivpyntet, fjorten minutt over midnatt og en uåpna smirinoffice senere - mutters alene. Da er du ikke kremen, men mer fatet under bløtkaka. Bordet, for den skas skyld.

Så vidt jeg vet så blir det blir jo en avskjedsfest for alle, ikke bare for meg. For alle skal jo reise sin vei og finne sin vei og stryke på vei og ta på vei for ingenting. Og det er viktig å samles siden skolen som regel var samlingspunktet for de fleste. Eller bussen. Nå er det faktisk bare to uker og en dag til jeg reiser til Barcelona. Snakk om å ta på vei. Lei. Hei. Men det hadde vært greit med Tyrkia eller Frankrike eller Bangladesh i et par måneder med Thomas før jeg tar på vei, for det er jo ikke akkurat som om vi sitter på samme rute, i samme bil, på samme vei. BARE VI IKKE KOLLIDERER. Ok, nok veiprat, men veivesenet (vegvesenet), de-- Jeg skal slutte. God Natt.

* da har en som regel mer å prate om og mindre fjasing/egenlig mye mer, men på den gode måten.