L8R

E
N
E
R

du at det ikke er noe i veien med å reise? Og ved veien, jeg sensurere meg selv, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal slutte. Bloggen, tankene mine og t.o.m dagboken min bir sensurert. Tydeligvis jeg er jeg redd for noe. Fornøyd, men redd.

Det jeg skulle si var at SHIT!, nå er det bare en uke til jeg er off my way og outta here. Og da forlater jeg en perfekt kjæreste. (Ang. sensurering; jeg tør ikke skrive så mye om Thomas Andrieux på bløggen for jeg føler at jeg allerede har skrevet så mye om en viss Martinaugustvinjebesteland, og at det får meg til å bli redd for å gjenta meg selv. Det er ikke like kult å si "Jeg har, seriøst, verdens beste kjæreste" alt for mange ganger om alt for mange folk. (Uansett hvor mye du mener det). For jeg lyver ikke om sånt, det bare forandrer seg. Men WHATEV). Og han er faktisk verdens beste kjæreste.

Jeg skal skrive mer, men akkurat nå så tar jeg med fem der jeg disser reisingen. Dette har ingenting med at jeg har dødslyst og dødsgleder meg til å reise, men har mest med faktumet at jeg faktisk forlater Thomas, og jeg vet ikke helt hvordan man sier ha det.,